Dette er 3000 jubilanten på Monas Bloggings. Janne Dahl, eller Josefsen som jeg husker ho best som. Lille Janne som alltid gikk 50 skritt bak sin tvillingbror Vidar, på vei til barneskolen på Nøkleby. Enten var han veldig rastløs, eller så var Janne ille treg.Jeg har visst hvem Janne er siden første klasse på Nøkleby, men vi ble ikke ordentlig kjent før på ungdomsskolen. Det var da Janne "konverterte" til jentefotball, så vidt jeg kan huske. Men vennskapet var nær ved å drukne før det i det hele tatt startet. Janne og Gina skulle nemlig lure meg til å holde to fyrstikker rundt en fyrstikkeske. Og jeg var nær ved å forbrenne hele tommelen, dumtroende som jeg var. Jeg var vel surpomp et par dager, før det gikk over. Husker du, Janne?
Vi har opplevd mye sammen. Både med fotballen og med skolen. Husker godt vi kjøpte Litago og rundstykke med karbonade før hver markedsføringstime på videregående. Og det gjorde vi hele det året, med unntak av de siste 2-3 ukene. Da fikk vi klar beskjed om at det ikke var tillatt. Hvor var læreren hele det året??? Det kan man lure på...
Vi hadde vår første drikkestund i Lykkebergparken, før en skolefest på Tuben. Åsså der oppe å da... Vi hadde fått noen til å kjøpe Apollo til oss, og den blandet vi med eplenektar. Fysj... Men den "trippen" husker jeg godt. Husker hvor fjollete vi var. Vi klemte vel så å si "alle".
For ikke å snakke om russetiden. Janne var ikke med på noen russebil, men ho ble skvisa inn når det var plass i "min". Og var det ikke plass, så skvisa vi ut ei av de andre på bilen. Inn skulle ho... Eller husker du i det hele tatt noe av russetiden? Hehehe... Jeg sier bare "Sing Halleluja"...
Bla bla bla bla....
Nå er ho lykkelig gift med mannen i sitt liv og har to skjønne barn. Bare for å nevne det: Janne kunne ikke se for seg å bli gift, og i hvertfall ikke gå gravid. Men du lurte oss alle sammen, Janne!!!
Jeg sa jeg ikke hadde bilde av deg, så da lurte jeg deg tilbake.... Lang nese...
Men jeg setter stor pris på deg og din ærlighet. Derfor er jeg glad i deg...
6 kommentarer:
OjOjOj.... Det var ulempen ved og runde 3000 ser jeg. Litt av et bilde!
Gjett om jeg husker fyrstikkene... Ikke tort og nevne det på alle disse åra jeg... Herre min hatt så sint du var! Skal love deg jeg hadde dårlig samvittighet en lang stund. Har det enda faktisk.
Vår første fyll husker jeg også godt. Ble jo så nummen i overleppa... Rare greier...
Men, har jeg noe forhold til "sing halleluja"??? Eller var det bare en sang som gikk i russetiden? Helt borte for meg i allefall...
Jepp, da har jeg klart og få litt oppmerksomhet på siden din. Bare håper du er kreativ ganske kjapt og skriver om noe annet. Det bilde vil jeg ha bort ganske kjapt...
Takk for rosende ord...
Denne hallelujasangen ble flittig spilt ved den første våkennatta vi hadde i skæven. Og da forbinder jeg den automatisk med russetiden.
Jeg har heller ikke nevnt dette med fyrstikkene siden, men jeg husker det kokte i toppetasjen... Hehehehe... Men kan godt le av det i ettertid. Men du er tilgitt...
Sånn, nå skal jeg ta meg en aldri så liten blogg-ferie... Hehe... Kødda.
Stemmer det ja. Helt utrolig at ingen falt ned fjellet synes jeg. Det har jeg tenkt mye på...
Moro var det lell...
Hm...Nå er det på tide med noe nytt på siden din....
I like...
Ja da har jeg gjort mitt....
Legg inn en kommentar