Snø, snø og atter snø

Det snør igjen. Nok en gang den bløte varianten. Og den blir sjelden liggende veldig lenge. Når den smelter får vi slaps og slups og sørpe. Det er den vinteren værgudene unner oss. Ikke for det; vi hadde en feiende flott vinter i fjor. En god gammeldags en. Og det var lenge siden sist. Jeg husker til og med når. Nemlig i det herrens år 1994. Det var da jeg sto på bortoverski sist, før jeg investerte i et nytt par i fjor. Men det er sant som det sies, vi nordmenn er jaggu født med ski på bena. Det gjelder iallefall meg. Har du en gang lært å sykle, så glemmer du det ikke. Og det gjelder ski også. Men noen vil nok være uenig.

Klart at snøen er en favoritt hos barna, men jeg syns det er så ergerlig at de skal bli så bløte. Så blir de kalde og så blir de syke. Dette er runden jeg sitter igjen med hver bløt-vinter. Det er så "førrbainna". Og med syke barn, betyr det syke foreldre også. Jeg har ikke tid til å bli syk.

Vi har vel ikke hatt all verdens vinter denne sesongen. Husker så vidt forrige måned som var den varmeste på flere tiår. Blåveisen og hestehoven blomstret søtt rekordtidlig. Da klaga vi på at snøen uteble. Nå er det snudd på hodet. Ja ja. Ein kan aldri gjera alle til lags...

Heldigvis skriver vi snart marsmåned, og da forventer jeg vårvær i lufta. Blir deilig å kunne sette seg litt i sola, og slikke litt etterlengtet stråling. Jeg simpelthen elsker våren og alt ved den. Og da håper jeg sommersesongen ikke drøyer så altfor lenge med å melde sin ankomst etter det igjen. Våren er velkommen.