fredag 12. januar 2007

Vi beklager, men....

"Vi beklager, men stillingen du søkte er nå besatt....." lød e-mailen som tikket inn nylig. Egentlig burde jeg føle meg skuffa, etter den gode følelsen jeg satt igjen med etter intervjuet. Men det er jeg ikke. Magefølelsen har hele uka fortalt meg at jeg ikke burde bytte beite. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å følge den. Men har fått mange råd, både på ja og nei, men ingen av ja'ene veide tyngre en nei'ene. Og når jeg da slapp å lide valgets kvaler, er det greit at det ble sånn. Følelsesmenneske som jeg er, hadde jeg virkelig slitt med å slippe taket i det gamle. Gode kollegaer, venner og koselige kunder hadde jeg savnet stort. Får klump i halsen bare ved tanken. Så heretter må det skje noe drastisk for at jeg skal vurdere å skifte beite igjen. Denne "familien" er god å ha, både på godt og vondt.

Skuffa og bitter? Nei!!!

Nå kan jeg sove godt om nattan igjen...

5 kommentarer:

Laila sa...

Heisan Rema søster:-)
Ettersom jeg har forstått, var du veldig i tvil på den jobb-tingen...Uansett; jeg er glad du blir hos oss:-)

Mona sa...

Takk for det kjære kollega. Jeg er glad i deg også...

janne sa...

Ja da slapp du jo mer grubling. Hadde vært rart og handle på Rema og ikke møtt på deg...

Mona sa...

Nå går livet videre. Ingen skade skjedd og jeg er tilbake i normalen igjen. Hvor jeg trives. Jeg stilte krav på intervjuet jeg vettu. Måtte vite litt ang jobben der og det falt visstnok ikke i god jord. Jeg måtte forvisse meg om at jeg ikke måtte starte på scratch igjen.

Lise M. Grandahl sa...

At du ikke er skuffet, er et godt tegn. Da er nok ikke så verst fornøyd der du er - og det jo bra :)