Sider

torsdag 27. desember 2007

Året som har gått

Etter å ha tenkt både lenge og vel, kan jeg nesten ikke huske så mange høydepunkter dette året. Et år går jo så fort, og i en ellers travel hverdag blir det lite tid til ettertanke. Men jeg har nå prøvd og funnet disse personlige høydepunktene for 2007 (uten å tenke kronologisk).

14. april ble FFK's nye storstue åpnet. Et flott stadionanlegg med plass til 12800 tilskuere. Åpningskampen var på en solrik lørdag mot Lyn og de ble banket 3-1. Publikum var helt i ekstase. Byen var farget rød og hvit på alle bybroer og innfartsårer. En spesiell dag for oss rød-hvite fans. Jaaaa...

8. april ble jeg tante for 3. gang til en liten gutt som senere på sommeren fikk navnet Patrick André. En snill liten krabat som stort sett spiser, sover og smiler. Jeg er forøvrig fadder til lille Patrick. Nusselig...

Jeg husker spesielt råskinnet Petter Northug jr i SKI-VM. I stafetten gikk han siste runden og lå litt bak teten før siste sving inn på stadion. I et siste forsøk på å ta teten, smatt han som et olja lyn forbi alle konkurrentene i en liten motbakke. Dette sikret Norge gull på distansen. Dette var noe av det råeste jeg har sett i skisporet. Jihaaa...

Kan neppe kalles høydepunkt, men dette husker jeg. Sommeren 2007 var noe av det mest traurige jeg kan huske. Regn, overskyet, kaldt og atter regn. Makan til mangelfull sommersol har nesten ingen opplevd. Slo alle rekorder. Æsj...

20. mai fikk Seline vannkopper. Både store og små. Stoppet å telle da jeg nådde 120 stk. Måtte ringe alle venner som ho hadde vært hos. Litt av en jobb. Men vannkopper smitter, og 5. juni fikk Sara (helt uventet... Not.) også vannkopper. Heldigvis får en nå si. Ho fikk fler. Sluttet å telle på 150. Noen arr har det blitt, men pytt...

Dette var året hvor jeg virkelig skulle trå til å trene opp kroppen, samt minke på centimeterne. Jeg startet i januar og var virkelig flink. Men så kom sommeren og grillsesongen. Treningen ble til "nada" og jeg kom inn i en periode med lite motivasjon. Det tok sin tid før jeg kom meg opp på et greit nivå igjen, men vekten har ikke minsket. Heller ikke centimeterne. Argh...

Dette er heller ikke noe høydepunkt, men det har skjedd i 2007. Jon mistet mormora si. Ble bare (jeg sier "bare") 79 år. Men kroppen orket ikke mer. Slet både med hjertet og nyrene. Dette var årets nedtur for vår del. Snufs...

Dette er en "høydare". Kom tilbake fra sommerferie med nyoppusset butikk og ny sjef. Ny oversiktlig butikk i nytt REMA-design. Åpent og luftig med 1. prioritet i frukt og grønt. Eneste minus; ny stengetid (22). Sukk...

Ja, det ble noen høydepukter og nedturer. Sikkert noe jeg har glemt, men det kan jeg evt komme tilbake til.

2 kommentarer:

Lise sa...

Så flink du er til å blogge for tida da, Mona! Har noe å lære av deg, skjønner jeg! :)Artig å lese om året ditt - selv om ikke alt som har skjedd, kan betegnet som "artig" da...

Hvordan blir det med treningen i 2008 - kommer du til å fortsette?

Mona Christin sa...

Rødme... Flink og flink...
Musikkinnlegg er ikke all verden da.

Treninga skal jeg fortsette med. Men neste år skal jeg prøve å nå målet for i år. Men vi får se. Ikke alltid like lett å motivere seg. I hvert fall ikke alene. Men tar en dag av gangen.