Det spirer og gror

Rett før 17.mai var jeg lenge spent på om jeg ville få se Brudespireaen blomstre til den store dagen. Men den gang ei. Buskene i hagen hadde såvidt begynt å grønnes. De siste par dagene har varmen gjort så en kan høre det spirer og gror. Moro å se forvandlingen dag for dag.

Slik ser den ut nå, 4 dager etter 17.mai. Er det ikke typisk? I en del av hekken har Spireaen blandet seg med Forsythiaen. Den er det første vårtegnet, foruten krokos da, som viser seg i hagen. Den blomstrer på nakne grener.

Vi har også et gedigent grantre som nesten er bredere enn det er høyt og det skyter nye skudd et par ganger i sesongen. Og tro meg, det ER stort. Det skal hogges ned, men vi venter til den nye hekken har vokst seg høy nok. Mannen vil gjerne hugge det nå, men jeg synes vi skal vente til neste år. Når veien går rett forbi er det greit å skjermes litt til.

Plenen er allerede klippet en gang, men den er høy igjen. Pussig nok dukker det opp ugress i form av søte små blomster og en har nesten ikke hjerte til å klippe de ned. Naboen har plenen full.

Inntil husveggen har vi fått besøk av en ubuden gjest. Slike gjester kan jeg egentlig spare meg for, men den er jo flott og da. Håper den ikke blir lenge, for kameratene kan jo også ha en tendens til å bli værende og det liker ikke ho mor (meg).

Ha en spirende helg.

♥