Sider

lørdag 14. oktober 2006

ENDELIG LØRDAG.

Jeg jobber annenhver lørdag etter eget ønske. Starter klokken 0700 på morgenkvisten, trøtt og jæ.... Møter optimistisk opp, for da er det bare en uke til jeg har fri igjen.

Jeg er stor tilhenger av fri-lørdager, selvom det er 14 dager mellom hver gang. Bare, vil kanskje noen si, men hadde jeg kunnet, hadde jeg hatt hver lørdag fri. Men nok om det...

Dette er dagen hvor jeg legger planer om å komme meg ut i handlesentra. Om ikke alene, så i allefall sammen med barna. Det er stas å være med ut og handle. Jeg får muligheten ellers i uka også, men da har jeg hele tiden tidspress. Må huske på å være hjemme til eldstemann kommer fra skolen, og må hente minstemann i parken før klokka 1400. Før jeg igjen må ta på meg habbiten (striskjorta) for å haste avgårde til jobben, som starter klokka 1500 presis.

Lørdag er dagen hvor jeg kan glemme tidsperspektivet som ellers jager i hverdagen. Men først skal jeg "sove ut", før jeg tør tenke tanken på å stå opp. I hvert fall til klokka 0900, om ikke lenger. Så tar vi frokosten, eller lunsjen som noen ville sagt, sånn i 10 tiden. Ingen er utpreget frokostmennesker før litt utpå morgenen som vi kaller den. Men det tar tid...
En brødskive hos barna rekker nesten å forbrenne før den er halvspist. Da går det tregt ja...
Men jeg kan ikke skryte av å være verdensmester i 100 meter selv heller.

Etter vel overstått frokost, trer jeg inn i soseland. Et sted hvor jeg gjør de merkeligste ting. Eller ingenting er vel rettere sagt. Unyttige ting da, for å si det sånn. Og soseland trives jeg utmerket i. Klokka går, og handleturen blir mer og mer fjern. Lurer på om disse planene ikke var ønsket sterkt nok. Skulle jeg egentlig ha noe viktig, eller var det bare for å ha et tidsfordriv...?

Jeg entrer sjelden dusjen før ut på ettermiddagen, og det er et ork å kle på seg anstendige klær og å mekke på fasaden. Det gjøres daglig, og blir litt lei det når helga endelig kommer...

Lenger ut på ettermiddagen innser jeg at handleturen svinner hen... Ut i det blå. Innser også at jeg ikke kan laste barna for at de spiser så sakte. De må jo slekte på noen, og det er nærliggende å tenke at jeg er kilden for den egenskapen. Men hvem i all verden kan jeg slekte på? Synes ikke opphavet mitt innehar denne egenskapen, så dette er et mysterium jeg kunne tenke meg å få oppklart...

Svaret er meg Noen som har en mening om dette??? Jeg kaster ballen ut i den store, vide verden...

2 kommentarer:

Anonym sa...

Skjønner veldig godt at den handleturen på lørdag har lett for å svinne hen. Ikke noe rart i det hele tatt. Det er jo så deilig å nyte en fridag uten stress og mas. Så ikke fundér så mye på hvor denne såkalte "late" egenskapen kommer fra. Den er helt naturlig den ;)

Mona Christin sa...

Ja, men jeg har også hele søndagen på å "hvile" meg.

Trur jeg skal slutte å legge planer, og heller ta ting på sparket. Det kan være lurt...