Sider

søndag 15. oktober 2006

Jeg gråter...

Uææææææææ Klubben med uflaks


Dette skulle ikke skje...
Vi skulle komme hjem fra Tromsø med tre optimistiske poeng.
Tabellen skulle vise at vi hadde avansert et par plasser med en kjærkommen borteseier. Endelig skulle vi vise fotballnorge at vi klarte å håndtere presset, og at vi skulle fikse dette selv, uten at vi var avhengig av andre resultater.
Men den gang ei.

Nå gråter jeg salte tårer... Snufs...
Vi ble sendt hjem med halen mellom bena og senket hode. Huff... Åssen skal dette gå? Skal vi nok en gang bli degradert fra den øverte ligaen, og trøste oss med seier i Cupfinalen??? Akkurat som om det er plaster på såret...

Nei, nå må vi nok en gang brette opp ermene og forberede oss på en thriller av en sesongavslutning uten like. Vi gir ikke opp håpet før serien er over. Det må vi få spillerne til å forstå. Vi godtar ikke halvhjertet innsats her i by'n. Vi får stole på at det nok en gang "årnær sæ..."

2 kommentarer:

Janne sa...

Du satt vel med nervene i helspenn i går.

Jeg hørte på radion og var rimelig nervøs selv. Men selvfølgelig må det jo skje personlige feil som ødelegger alt.

Det satt en annen i sofa`n her som var fornøyd da.. Like før jeg ga`n en kilevink...

Mona Christin sa...

Da kunne du hilst fra meg og gitt han en sånn en... Så hadde du hatt noen å skylde på... He he..