Sider

fredag 15. desember 2006

Prøverom

Kunne vært megMitt værste mareritt når det gjelder klesinnkjøp, er prøverommene. Du går inn i butikken i håp om å finne det rette antrekket. Full av selvtillit og godfølelse. Du er i godt humør og har det rette handleinstinktet. For en gangs skyld finner du riktig så mye fint. I allefall på dukkene i vinduet. Du røsker meg deg rubbel og bit, og håper å klare å "matche" noen antrekk i det minste. Du peiler inn hjørnet med prøverommene og sniker deg inn i det aller helligste. Helst nederst mot veggen for å hindre mest mulig innsyn. Huff... Hadde håpet disse dørene gikk helt ned til gulvet, men den gang ei. Ikke spesielt sexy å se hvite, tørre og ubarberte legger med sokker på. Du strekker deg opp på tå for å vise at leggene har litt tegn til muskler iallefall.

TivolispeilNå starter strevet. Svetten siler før jeg får på første antrekk. Buksa stopper ved knærne. Hva skjer? Har jeg lagt på meg, eller har størrelsene blitt mindre? Det er nærliggende å tro det første, men jeg håper på det siste. Ja ja, greit nok. Toppen som "matchet" var ikke så fin likevel. Hva skjer med speilene da? Er de laget av forstørrelsesglass? Syntes jeg så helt normal ut hjemme i speilet på badet. Lurer på om speilene er hentet fra speilhuset i Liseberg eller noe?!? Nei, dette ser ikke bra ut. Den selvtilliten jeg hadde da jeg entret butikken, blir spist opp av fortvilelse. Neste antrekk var ikke noe bedre. Og jeg nekter å gå opp en størrelse. For et nederlag det er.

I ren frustrasjon trekker jeg på meg mine egne slitte klær og går ut av butikken. Og det nye antrekket jeg skulle kjøpe, forblir i mine drømmer. Men litt glede må jeg unne meg likevel. Jeg finner en kosedress i en annen butikk. En dress med masse stretch. Nesten sånn "one size fits all". Og da føler jeg meg straks litt bedre. Heldigvis må en si...

6 kommentarer:

Lise sa...

Dette kunne jeg ha skrevet selv, Mona! Ord for ord! Det er bare grusomt å se seg i disse prøverom-speilene! Skrekk og gru altså! Det er en grunn til at jeg unngår prøverom så godt det lar seg gjøre!

En sånn kosedress hørtes deilig ut da - hvor handlet du din?

Mona Christin sa...

Godt at det ikke bare er jeg som føler det sånn.

Men jeg tenkte at du ville tro at trøsten var en godtepose, og ikke en kosedress... Am I right???

Den fant jeg på Cubus....

Lise sa...

Hehe, neida, trodde ikke det. En godtepose ville ikke akkurat gjort det noe bedre? ;)

Mona Christin sa...

Ikke sant??
Jeg pleier som regel å prøve klærne hjemme og heller bytte senere, men noen ganger så må man inn der bare. Dessverre. Føles som om lysene fremhever alt negativt...

Lise sa...

Oj! Jeg er nå besøkende nr 2002. Hvem ble nr 2000? Noen som glemte å se på sitemeteret? ;)

Lise sa...

Mysteriet oppklart! ;) Det ble jo Kristin! Så hyggelig! :)

Gratulerer, Kristin! Ser frem til å lese en fin blogg om deg :)