Det snur

I en evighet har vi ventet på lyse sommerkvelder. Nå er tiden her. Sommeren har akkurat begynt, men likevel snur sola. Nå blir det dessverre mørkere og mørkere for hver kveld som går. Ut i august kommer skumringen rimelig tidlig. Det er vemodig å tenke på selvom jeg egentlig burde nyte de lyse kveldene mens de ennå er her. Varmen glimrer med sitt fravær, som vanlig holdt jeg på å si. Selvom det er sol så klarer jeg ikke å glede meg over den siden det ikke er varmt i tillegg.

I går kom 7 åringen hjem med disse to prestekragene til meg. Det var en søt gest, men det var helt til jeg innså at ho hadde en skjult agenda. Ho ville nemlig være med en venninne hjem etter skolen. Noen ganger passer det bedre enn andre, men jeg hadde ikke hjerte til å si nei uansett. Dem er jo skjønne likevel da.

Jeg har sittet her og lurt på om jeg skulle sende en sms til værguden. I tilfelle måtte den lyde noe slikt:

"Denne vinteren har vært den kaldeste

 og lengste i manns minne. Vi har fyrt opp

 flere favner med ved, strømregningen har

 vært skyhøy og vi har vært lenket innendørs.

Kjære værgud, kan du ikke avse litt varme fra

 de sydlige breddegrader og sende det nordover?

Jeg synes ikke det er for mye forlangt.

Vær så snill, hør mine bønner..."

Venter i spenning.

♥