På feil sted til feil tid

I mai i år fikk vi vår splitter nye bil, den første av slaget. Endelig kan vi dra på bilferie til DK i ny bil. Skulle langt av gårde og, så det passet fint å få testet bilen på motorveien.

Vi hadde en flott første uke på Falster, og det skal jeg blogge om i neste innlegg.

Det var på veien nordover på Jylland at det skjedde. Vi bestemte oss for å ta noen dager ekstra på hotell i Silkeborg. DK er jo så deilig på sommeren og da var det greit å forlenge ferien noen dager. 2 avkjøringer før vi skulle ta av motorveien E45, som forøvrig hadde nylagt asfalt, kommer det en bølle som ikke får bestemt seg for hvilken fil han skal ligge i. Dermed bråbestemmer han seg for at han skulle snike seg inn i venstre fil (hastighetsfila). Hva skjer? Jo, bilen foran oss må bråbremse. Rekordraskt må mannen min reagere på bremsen og varsellysa, men for sent. I nedbremsingen smeller vi inn i bilen foran. Ikke altfor hardt, men nok til at det smeller. Med biler i hælene er det svært sannsynlig at vi får en i baken også. Og skjedde det? Ja, med et smell litt hardere enn det første. Med to småjenter hylende i baksetet er det ikke lett å holde hodet kaldt og alt skjer i løpet av 2-3 sekunder. Jeg husker fra kollisjonene at jeg ser bilen foran nærme seg faretruende fort og at jeg holder i dashbordet og skriker: FAAN!!!

I neste sekund fikk jeg revet av meg beltet og snudd meg bakover til jentene. Huff, jeg får vondt i hjertet av å se jentene helt skrekkslagne og hylende av redsel, samtidig som jeg prøver å fortelle hva som har skjedd. Mannen maner oss om å komme oss ut av bilen, FORT, samtidig som han spør om vi er skadet. Tenker nå i ettertid at det var veldig dristig å bli stående langs autovernet midt mellom kjørefeltene og blandt kolliderte biler, men å komme over til siden var ikke noe alternativ der og da siden farten på stedet var 110. P.g.a. mye trafikk var ikke hastigheten det akkurat da, men vi tippet på rundt 90. Siden vi rakk å bremse en del (holdt grei avstand til bilen foran), smalt det i rundt 40 km/t. Hadde ikke asfalten vært nylagt, tror vi vi hadde klart oss. Da det gikk opp for jentene hva som hadde skjedd, ropte de: Jeg vil hjem, jeg vil hjem. Hadde jeg bare kunnet trylle. Ingen ble skadet av noe slag, HELDIGVIS. Bilen vi fikk i baken satt fast i understellet på vår, så bilene måtte skilles før vi kunne tenke på å komme inn på siden. Vi fikk rikket av oss bilen, men bildeler løsnet både her og der. Et smart hode fikk stanset trafikken og vi fikk kommet oss inn på siden, både passasjerer og biler (3 stk).

I 32 stekende grader og skyfri himmel sto vi langs motorveien og ventet på veihjelp. Redde, svette, sinte, tørste og tissetrengte. Forbikjørende biler tittet nysgjerrig på oss. Helt grusomt å bli nedglodd. Hjelpen kom etter drøye 2 timer. Bilen var ikke i kjørbar stand og måtte opp på redningsbilen. Det ble mye følelser å takle der og da, spesielt fra jentene. I dag vil de helst ikke snakke om det, men vi har snakket og grått ut og prøver å legge det bak oss.

Vi (les: mannen) har tatt utallige telefoner hit og dit og hjelpen har vært bra underveis (litt purring har det vært) og med tanke på at vi var i utlandet, så har det gått forholdsvis raskt å få leiebil, ombooking av hotell, hjelp på verkstedet o.l.

Denne ufrivillige hendelsen har lagt en stor demper på ferien denne sommeren. Bilen ble kjørbar og den står nå på verkstedet hos bilforhandleren her hjemme. P.g.a. ferien kan det ta opptil en måned før vi får den tilbake, da som ny. I det store og hele var vi heldige likevel. Det kunne gått så mye værre. En bil er bare en ting og kan erstattes. Men vi har likevel fått oss et støkk i livet og fått stor respekt for biler, motorvei og hastighet. Veien til Frederikshavn gikk på alternative veier natterstid. I Sverige er det få alternativer og E6 måtte kjøres, men i høyre fil HELE veien.

Min oppfordring til alle bilferierende der ute er

HOLD AVSTAND
BRUK SPEILENE
IKKE TA SJANSER
TENK PÅ ANDRE

Og bølla? Jo, han forsvant og fikk sikkert ikke med seg hva som skjedde, den IDIOTEN.