Huff og huff. Det dumpet en konvolutt ned i postkassa for et par uker siden. "Du har fått innkalling til tannlegetime... bla bla..." Første jeg tenkte, var om jeg hadde gjort som jeg fikk beskjed om ved forrige besøk. Nemlig å bruke tanntråd to ganger daglig. Hadde jeg det? Nope...Tenkte jeg skulle være smart og bytte time. Kun for å gi meg selv mer tid til å starte med nettopp denne tanntråden. Synes det føles forferdelig å ikke gjøre som han sier. Jeg regner med at han vet best. Men selv denne overtiden har ikke gjort under for mitt vedkommende. Så jeg får bare ta i mot all den ris jeg risikerer å få, der jeg sitter med blodig smil fra øre til øre. Jeg synes jeg hører han gjenta seg selv fra i fjor. Den gang gikk det bare rett igjennom, noe jeg antar kommer til å skje i år også.
Jeg har, bare så det er sagt, vokst fra meg skrekken. Den kom naturlig, etter et dusin hull som måtte tettes i løpet av en 14 dagers periode for noen år tilbake. Hadde ikke lyst til å se ut som en slagpasient etter hvert besøk, med tanke på at bedøvelsen frarøver mine naturlige ansiktstrekk. Så jeg tok meg selv i nakken og kjempet meg gjennom. Og kom ut på den andre siden like hel.
I går dumpet nok en tannlegeinnkalling ned i postkassa. Denne gang var den til minsten. Det er jo flott å vise barna at mor ikke er redd tannlegen. Føler jo et visst press for å være en god rollemodell. Vil nødig at barna skal arve den negative egenskapen. Men jeg tror at det vil være mer spennende enn skremmende. Tenk deg for en fin ring eller minileke du får som premie... Jeg tror nesten jeg kunne unngått den skrekken jeg en gang hadde, hvis jeg hadde fått en fin premie også (tji-hi). Litt motivasjon og forventning skader ingen.
Det er fortsatt noen dager til min egen time. Kanskje jeg skulle begynne med den berømte tanntråden likevell??? Bedre sent enn aldri, og blø kommer jeg til å gjøre samme hva som skjer. Bare fælt å tenke på at en betaler for å lide. Men man må lide for skjønnheten har jeg hørt. Så da får vi håpe det hjelper...
EGOET ØNSKER MEG LYKKE TIL...
3 kommentarer:
Dette kunne jeg selv ha skrevet, Mona! Kjenner meg igjen til minste detalj. Fra det med tanntråden til det å droppe sprøyta. Jeg ligger og teller jeg, da, når jeg er så uheldig å måtte borre.
Og det med tanntråden...akk ja. Jeg lover like dyrt og hellig hver gang jeg sitter i tannlegestolen; at jo, jeg skal bli flinkere med tanntråden. Men blir jeg det? Øh..
Tanntråd hva er det??????
Ja det høres ut som et fremmedord...
Legg inn en kommentar