Nå skal jeg være litt negativ igjen. Jeg liker ikke nyåret. Jeg føler det som et tomrom, uten farger og mening. Et stort grått hull som venter på å bli fylt igjen. Men det er vel her minnene og erfaringene skal legges. Det som skal sette farge på hverdagene som venter. Og da gir liksom tomrommet mening likevell. Det er veldig lett å se svart på ting som egentlig er farget. Jeg som egentlig er veldig glad i farger, og skifter om etter humør og årstid. Jeg antar at det er denne årstiden som ikke gir meg mening. Bløtt, mørkt og trist. Humøret svinger værre enn en med PMS. Kanskje dette er fasiten min???
Jeg leste så vidt om PMS på sengekanten i går natt og tenkte: Dette angår ikke meg! Helt til jeg leste symptomene, og fant ut at de fleste stemte innimellom. Men er det bare inbilte symptomer? Der fant jeg svaret etter min mening, så derfor tør jeg ikke spørre herremannen jeg har lovet livet mitt til. Vi svarte jo ja på å leve sammen i tykt og tynt, og da får vi begge takle PMS eller ikke. Og godt er det å vite at vi står sterke sammen, uansett form og humør.
Jeg vil sende en takk til meg selv, som etter denne bloggen ser lysere på ting. Noen ganger kan det faktisk hjelpe å få skrevet ned ting. Og da blir det lettere å se ting med en annen infallsvinkel. Det hjalp iallefall nå... Thank you!!!
3 kommentarer:
Du er så dyp i tankegangen du Mona...
Ja, det har du jammen rett i, Janne :)
Selv liker jeg nyåret. Nytt år med nye muligheter. Blanke ark. Helt topp, synes jeg :)
Noen må være dype også vettu. Men jeg liker ikke uvisshet. Liker å ha kontroll jeg vettu, men er ikke kontrollfreak...
Jeg var vel ikke så dyp på slutten vel???
Legg inn en kommentar